Substantivum
|
singulár
|
plurál
|
---|
nominativ
|
értelem
|
értelemek
|
---|
akuzativ
|
értelemet
|
értelemeket
|
---|
dativ
|
értelemnek
|
értelemeknek
|
---|
instrumentál
|
értelemmel
|
értelemekkel
|
---|
kauzál-finál
|
értelemért
|
értelemekért
|
---|
translativ
|
értelemmé
|
értelemekké
|
---|
terminativ
|
értelemig
|
értelemekig
|
---|
esiv
|
értelemként
|
értelemekként
|
---|
inesiv
|
értelemben
|
értelemekben
|
---|
superesiv
|
értelemen
|
értelemeken
|
---|
adesiv
|
értelemnél
|
értelemeknél
|
---|
illativ
|
értelembe
|
értelemekbe
|
---|
sublativ
|
értelemre
|
értelemekre
|
---|
alativ
|
értelemhez
|
értelemekhoz
|
---|
elativ
|
értelemből
|
értelemekből
|
---|
delativ
|
értelemről
|
értelemekről
|
---|
ablativ
|
értelemtől
|
értelemektől
|
---|
- mysl, intelekt
- smysl, význam
- intelligencia
- —